Davidoff: Cool Water

Mamma fikk med seg at jeg hadde sansen for disse nye lette, rene duftene. Så hun kjøpte Cool Water til meg. Litt i samme stil som Envy. Jeg hadde også veldig sansen for herreduften Cool Water, helt til jeg ble lei av den fordi absolutt alle brukte den. I et nostalgisk øyeblikk i fjor (og fordi den var på tilbud), så kjøpte jeg også denne parfymen på nytt. Jeg forbinder lukten med “sporty”, kanskje det bare er reklamen som vil det sånn.

Gucci: Envy

Det var vel rundt 1997 at jeg fikk en prøve av “Envy”. Rundt den tiden gikk parfymene over fra tunge krydderdufter til å bli lettere, renere og friskere. Omtrent som vann med blomsterduft. Og jeg syntes Envy var et prakteksemplar, stilren og enkel. Så dette var vel første gang i mitt voksne liv at jeg kjøpte en parfyme til meg selv. (Gaultier kjøpte jeg riktignok i Paris, men med Mamma på slep som finansiell back-up). “Envy” passet liksom godt til det sparsommelige livet jeg holdt på å tilpasse meg som singel student på 16 kvm hybel i Bergen. Da jeg flyttet fra Bergen, fikk jeg et par Gucci solbriller som avskjedspresang fra vennegjengen, antagelig til å matche parfymen… Ti år senere kjøpte jeg parfymen på nytt. Må innrømme at jeg er ikke like henrykt nå, men den er fremdeles behagelig. Det er kanskje slik at hver tid har sin duft?

Benetton: Hot

Jeg tror jeg fikk denne i bursdagsgave fra pappa mens jeg var fattig student og bodde på hybel. På den tiden var det blitt moderne med disse lette, nesten transperante duftene. Men denne her fikk faktisk litt særpreg etterhvert som den ble varm på huden min. Så jeg brukte den flittig, og duften minner jeg fremdeles om studietiden.

Gaultier

I Paris brukte vi en del tid på å gå i kjøpesentre og se på smike og prøve parfymer. Flakongen til en helt nye parfyme fra Jean Paul Gaultier fanget fort oppmerksomheten og måtte selvsagt prøves. Lukten var svært spesiell, meget tung og krydret. Etterhvert som huden varmet opp duften, ble den rundere og mykere i kantene, og det føltes som om den formet seg etter meg. Så jeg måtte selvsagt kjøpe den, siden jeg ikke hadde sett den noe sted i Norge. Den kom hit først et halvt år etterpå. Senere har det kommet flere parfymer fra Gaultier, og denne første duften har nå fått navnet “Classique”. I et anfall av nostalgi, kjøpte jeg den på nytt på Kiel-ferga i fjor vinter.

Escada

Jeg fikk en Escada-parfyme av Pappa en gang i ten-årene. Flasken var ikke helt den samme som på blidet her. Min var ferskenfarget i frostet glass og den luktet fruktig og søtt av fersken og jordbær. Det kommer nye versjoner av denne parfymen hvert år. Neste år var den grønn og luktet litt for syrlig etter min smak. Jeg hadde Escada-parfymen min med til Paris da Mamma og jeg var på ferie der, og lukten minner meg derfor fremdeles om Paris.

Benetton: Colors

Denne parfymen fikk jeg også en gang jeg gikk på ungdomsskolen. Tror jeg fikk den av Mamma eller Pappa. Har fremdeles et svakt minne av duften. Det tok litt tid før jeg vennet meg til den, for den var litt mer krydret enn de andre parfymene jeg hadde brukt til da.

Max Factor: Le Jardin d’Amour

Le Jardin d’Amour var min neste parfyme. Dette er en litt tyngre og mer sensuell (?) utgave at “Le Jardin”. Jeg kjøpte den på en av våre sommerferieturer til Italia sammen med Mamma og Pappa en gang mens jeg gikk på ungdomsskolen.

Max Factor: Le Jardin

Dette var den første parfymen jeg fikk. Jeg var 12-13 år. Pappa hadde vært på businessreise og skulle egentlig ha kjøpt en Oscar de la Renta parfyme til Mamma, men han kjøpte feil og kom hjem med denne i stedet. Siden Max Factor ikke er like eksklusiv, fikk jeg den i stedet. En frisk, lett duft som sikkert var passende for den ungpiken jeg var.