Fritt vilt (I og II)

Etter “Død snø” og “Skjult”, ble det fornyet interesse for norsk film her hjemme. Det er mulig at forventingene var en smule i overkant. “Fritt vilt I” var på sett og vis et steg tilbake i forhold til de nevnte filmene. Spørsmål som “hva skjedde med turistene som forsvant i fjellet?” og “hvem er egentlig skapningen med ishakken?” ble stilt, men i liten grad besvart. Mulig at produsentene var mer opptatt av å dytte inn blod & gørr samt leke med filmeffekter fremfor å knytte historien sammen. Så etter å ha sett eneren, var vi på en måte forsynt, og sparte oppfølgeren til uken etter.

“Fritt vilt II” var på alle måter mer av det samme. En etterforsker begynte så smått å nøste opp i bakgrunnshistorien til mannen med ishakken, uten at verken vi eller han fikk noe mer glede av den kunnskapen. På sett og vis like greit, kanskje. Det ble uttalt at “monsteret” med ishakken hadde overlevd et hjertestans på flere timer allerede ved fødselen og at han kanskje allerede fra barndommen av hadde noe ondt over seg. Mens eneren antydet at mannen var mishandlet av sine foreldre som barn, kan film nummer to tyde på at foreldrene kanskje prøvde å kvitte seg med dette monsteret ved å kaste ham i en bresprekk og forlate ham på fjellet. Men alt dette er altså åpne spørsmål, som kanskje blir besvart i en film nummer tre… en gang.