Doomsday

If you’re hungry, try a piece of your friend!

Filmen er en rar blanding av alt mulig. Et dødelig virus skaper kaos i samfunnet. Det etablerte samfunnet degenererer til enten middelalderen eller til et sadomasochistisk punk-regime med evige rockekonserter og kannibalisme. I tillegg er filmen full av logiske brister, som f.eks. at befolkningen har begynt å ty til kannibalisme pga. manglende forsyninger, men de har samtidig tilgang på både elektrisitet og bensin. Årsaken til at filmen likevel er grei underholdning, er at den er god på image. Det er rett og slett mye flott og fascinerende å se på.  Og derfor er det kanskje like greit at den mangler totalt en story.

Fritt vilt (I og II)

Etter “Død snø” og “Skjult”, ble det fornyet interesse for norsk film her hjemme. Det er mulig at forventingene var en smule i overkant. “Fritt vilt I” var på sett og vis et steg tilbake i forhold til de nevnte filmene. Spørsmål som “hva skjedde med turistene som forsvant i fjellet?” og “hvem er egentlig skapningen med ishakken?” ble stilt, men i liten grad besvart. Mulig at produsentene var mer opptatt av å dytte inn blod & gørr samt leke med filmeffekter fremfor å knytte historien sammen. Så etter å ha sett eneren, var vi på en måte forsynt, og sparte oppfølgeren til uken etter.

“Fritt vilt II” var på alle måter mer av det samme. En etterforsker begynte så smått å nøste opp i bakgrunnshistorien til mannen med ishakken, uten at verken vi eller han fikk noe mer glede av den kunnskapen. På sett og vis like greit, kanskje. Det ble uttalt at “monsteret” med ishakken hadde overlevd et hjertestans på flere timer allerede ved fødselen og at han kanskje allerede fra barndommen av hadde noe ondt over seg. Mens eneren antydet at mannen var mishandlet av sine foreldre som barn, kan film nummer to tyde på at foreldrene kanskje prøvde å kvitte seg med dette monsteret ved å kaste ham i en bresprekk og forlate ham på fjellet. Men alt dette er altså åpne spørsmål, som kanskje blir besvart i en film nummer tre… en gang.

Nordic hamstring

Det er nå et år siden jeg startet opptrening, og det går sakte fremover. Jeg har nå prøvd å være med på SATS Box. Den første timen føltes kneet temmelig ustabilt for bevegelse og sideforflytninger. Det største problemet var å sette tyngden på høyre fot (vondfoten) og sparke med venstre. Dette måtte gjøres ytterst kontrollert og rolig for å unngå smerter. Men allerede neste time føltes kneet litt mer smidig og stabilt, slik at det var mulig å få noe bedre flyt i teknikkene. Jeg har en teori om at jeg kanskje så smått får prøve å gjøre de tingene jeg gjorde før – i rolig tempo – så kroppen og kneet venner seg til belastningen igjen.

I tillegg har jeg fått en ny øvelse av fysioterapeuten: Nordic hamstring! Det foregår slik:

• Finn et mykt underlag, f.eks. en gymmatte eller Airex balansepute
• Stå på kne med rett hofte. (Altså stå på kne, ikke sitte. Kroppen skal være strak akkurat som når du står, bortsett fra at du altså står på knærne)
• Få en partner til å sette seg på hælene dine, eventuelt holde leggene dine fast i gulvet
• Du skal nå lene overkroppen fremover, fremdeles med strak hofte. Leggene vil nå løfte seg fra gulvet dersom partneren din ikke holder dem godt fast. Vitsen nå er å holde igjen med musklaturen på baksiden av låret slik at du legger deg rolig og kontrollert på magen (med hoften strak hele tiden. Ikke stikk ut baken!) Mest sannsynelig vil du klaske mer eller mindre ukontrollert ned på magen de første gangene, men prøv prøv prøv å holde igjen så godt du kan
• Når du er kommet ned på magen, reiser du deg opp igjen samme vei – fremdeles med strak hofte!!!

Jeg spurte fysioterpeuten min om det virkelig var noen som klarte den siste delen, altså å reise seg opp igjen samme vei. “Jada, det er flere landslagsutøvere som får det til”, var svaret hans. Rrrright!

Jeg testet den ut med jentene på SATS, og vi oppdaget noen muskler som vi ikke visste at vi hadde. Hele øvelsen er også så sinnsyk, at det er umulig ikke å le. Følelsen av å falle ukontrollert fremover på magen, mens man prøver å holde igjen for harde livet, er så sprø at man blir i godt humør av det. Det hemmelige målet vårt er å klare hele øvelsen – helt kontrollert – både ned og opp. Ser frem til mange morsomme økter.

Skjult

Var på kino nå i kveld og så “Skjult” sammen med Erlend. Store deler av filmen ble jeg nødt til se over skulderen hans. Det var som å ta det beste (eller det verste?) fra The Grudge, Ringu og The Shining. Det virker som om norsk film virkelig er på høyden nå! Min mann hadde en eneste kommentar, nemlig at Kristoffer Joner nettopp hadde en nesten lignende rolle i “Naboer”. Men filmen blir jo ikke mindre bra av den grunn.

28 weeks later…

Da er det gått et halvt år siden jeg opprettet treningsloggen. Jeg trodde jeg skulle få tid til å skrive rapport hver uke. Hahaha! Jeg har jobbet meg halvt i hjel i høst, så det er et under at jeg har fått tid til å trene i det hele tatt.

Etter 28 uker med systematisk og målrette trening, er status nå følgende:

• Jeg kan ta knebøy med 50-60 kg på stang over skuldrene (4 x 10 rep). Har vært oppe i 75 kg, men de siste ukene har det vært litt tilbakefall
• Utfall (statisk) med 12 kg over skuldrene (2 x 10 rep. på hvert bein)
• Jeg kan jogge i ca. 15 min. Det er nesten en like stor utfordring at jeg har dårlig kondisjon som at kneet gjør vondt
• Jeg kan sitte på huk
• Jeg kan gå opp og ned trapper

Dette er en kolossal forbedring siden i sommer, da jeg hadde problemer med å gå rett frem på flat mark. Det var umulig å sitte på huk,  og jeg kunne knapt reise meg fra sofaen uten å skyve i fra med armene. Det føles ut som om jeg har fått kroppen min tilbake. Følte meg særdeles tung og dvask en stund, og jeg var vel i ferd med å legge på meg en del også, siden omtrent all fysisk aktivitet unntatt sykling, var umulig.

Jeg har fremdeles problemer med å hoppe. Dessuten knirker det fælt akkurat når jeg strekker ut kneet. Det føles som om det er rustent. Fysioterapeuten tror nå at jeg kanskje har Jumper’s Knee. Det er i så fall bare å fortsette å trene en stund til, så ser vi åssen det utvikler seg utover våren.

Davidoff: Cool Water

Mamma fikk med seg at jeg hadde sansen for disse nye lette, rene duftene. Så hun kjøpte Cool Water til meg. Litt i samme stil som Envy. Jeg hadde også veldig sansen for herreduften Cool Water, helt til jeg ble lei av den fordi absolutt alle brukte den. I et nostalgisk øyeblikk i fjor (og fordi den var på tilbud), så kjøpte jeg også denne parfymen på nytt. Jeg forbinder lukten med “sporty”, kanskje det bare er reklamen som vil det sånn.

Gucci: Envy

Det var vel rundt 1997 at jeg fikk en prøve av “Envy”. Rundt den tiden gikk parfymene over fra tunge krydderdufter til å bli lettere, renere og friskere. Omtrent som vann med blomsterduft. Og jeg syntes Envy var et prakteksemplar, stilren og enkel. Så dette var vel første gang i mitt voksne liv at jeg kjøpte en parfyme til meg selv. (Gaultier kjøpte jeg riktignok i Paris, men med Mamma på slep som finansiell back-up). “Envy” passet liksom godt til det sparsommelige livet jeg holdt på å tilpasse meg som singel student på 16 kvm hybel i Bergen. Da jeg flyttet fra Bergen, fikk jeg et par Gucci solbriller som avskjedspresang fra vennegjengen, antagelig til å matche parfymen… Ti år senere kjøpte jeg parfymen på nytt. Må innrømme at jeg er ikke like henrykt nå, men den er fremdeles behagelig. Det er kanskje slik at hver tid har sin duft?

HTC Dual Touch

Jeg har fått byttet ut mobiltelefonen min nå. Jeg har fremdeles HTC, men denne gangen passet jeg på å få en modell med  talltastatur i stedet. Nå kan jeg i alle fall slå et nummer på vanlig måte uten å slå opp i instruksjonsboka. Det mest effektive later til å være en kombinasjon av å bruke talltastaturet og å trykke på skjermen med tommelen. Ordboken skjønner fort hvilke ord jeg er i ferd med å skrive, så da er det mulig å velge riktig ord ved å trykke på skjermen. Jeg synes likevel at HTC kan jobbe litt mer med brukervennligheten med menyer og slikt. Det gjelder særlig når man ønsker å ringe og sende meldinger til lagrede kontakter. Men til tross for det, så tror jeg vi kan bli lykkelige sammen. Vi kan nok i alle fall klare å etablere et stabilt profesjonelt samarbeid gjennom de neste årene.

Uke 13

Denne uken begynte med godt overskudd, og deretter ble jeg bare mer og mer sliten. På fredag fikk jeg feber, så det sitter “noe” i kroppen. Det går bedre og bedre å løpe, så det ser ut til at kneet tåler det. Har også økt belastningen til 50 kg x 10 rep på knebøy, så det går absolutt fremover. Selv om jeg til tider er skikkelig sliten.

Mandag (SATS 1:00): Gå/løpe. Knebøy 40 kg 3×15 rep. 45 kg 1×15 rep. 50 kg 3×10 rep. Dynamiske utfall. Styrke mage/armer. Tøying.

Tirsdag (SATS 1:30): Sykkel 30 min. SATS Yoga øvet. Er støl i lårene og i siden etter styrketreningen dagen før.

Onsdag (På jobb 0:30): En kort økt før arbeidstid. Gå/løpe på tredemølle. Sykkel ca. 10 min. Fremdeles støl og jeg begynner å føle meg sliten.

Torsdag (SATS 1:15): Gå/løpe. Kan så smått øke farten litt nå. Etterpå debuterer jeg som instruktør på SATS Yoga.

Helg: Føler meg slapp med feber i kroppen. Er usikker på om det er forkjølelse eller stress, eller en kombinasjon. Det ble i alle fall ikke snakk om noe trening. I stedet ble det mye tid i sofa og seng med en bok, mye søvn og en kjempefin bursdagsfest for min venninne på lørdagen.

Uke 12

Var hos fysioterapeuten igjen på tirsdag. Til min overraskelse ble jeg plassert på tredemølla for å løpe! Briste eller bære. Jeg løper skjevt og det går tregt. Har jo ikke beveget meg på den måten på over ett år. Og det gjør litt vondt å tråkke så hardt nedpå kneet, ingen fjæring liksom. Løsningen er å løpe i 5 graders stigning. Og veldig veldig sent. Jeg tror jeg spaserer raskere enn jeg løper akkurat nå. Men nå er altså poenget å prøve å løpe på benet. Et minutt løping og så et minutt gåing – i alt fem intervaller. Dette skal gjøres helst to ganger i uken.

Ellers har det vært nok en særdeles hektisk uke, med tre dager bortreist, trøtt og sliten og hodepine i helga. Føles som om jeg har litt for mye å tenke på for tiden… Tror jeg må minne meg selv på at jeg gjør faktisk så godt jeg kan med denne treninga. Jeg er ikke lat, bare stresset!

Mandag (på jobb 1:00): Sykkel 20 min. Knebøy 40 kg 4×15. Utfall 3×15. Mageøvelser. Slå litt på boksesekken. Tøying.

Tirsdag: Fysioterapitime

Onsdag: Går trappene opp og ned på DFDS Crown of Scandinavia

Torsdag: Spasertur opp og ned Strøget i København. Pluss trappene på båten.

Fredag (ute 0:45): Sykkeltur

Lørdag (SATS 1:15): Gå/løpe intervall. Knebøy 40 kg 4×15. Styrke mage/side/rygg/armer. Tøying.

Søndag: Prøvde å trene litt i kjelleren hjemme, men fikk tidenes hodepine og måtte legge meg i stedet.